Kronikk i Aftenposten 15.11.08.

Det kan virke som om NRK har som et langsiktig mål å kvitte seg med musikalske uttrykk man tror kan oppleves truende.

Når NRK P3, med Håkon Moslet i spissen, nå reduserer sendetiden til hele Norges avantgardeformidler Harald Are Lund, skulle man tro kanalen fikk råd av visse kulturpolitiske kanne-støpere. Ikke bare fordi de gir slipp på de kompromissløse programlederne til fordel for sendinger basert på upålitelige markedsanalyser. Men også fordi det kan virke som om statskanalen har som mål å kvitte seg med uttrykk man tror kan oppleves truende.

La oss se litt nærmere på hva vi faktisk går glipp av ved at Harald Are Lund, eller andre med nese for musikalsk eksperimentering, ikke slipper mer til i beste sendetid. Et vesentlig punkt i Harald Are Lunds program er å være formidler av avantgardemusikk, eller avantgarderock.

Og hva er så det?

Sett fra komponistsiden er avantgarderock egentlig ikke en genre i konvensjonell forstand. Det er snarere en overordnet betegnelse på en måte å forholde seg til det å lage musikk på.

Overskrider grenser.
Avantgardeuttrykket fordrer at man som utøver tøyer, bryter ut av og/eller overskrider grensene for tradisjonelle genre. Man inspireres av å eksperimentere med reglene for hva som definerer genrene. Om man lykkes ser man ikke før eksperimentet er fullført. Prefiksbetegnelsen avantgarde er derfor, selvmotsigende nok, noe et stykke musikk gjerne kalles først etter at verket er formidlet (her har mange samtidskomponister mye å hente: altfor mange “eksperimenterer” kun innenfor en komfortabel samtidsmusikksone).

Sånn sett dreier det seg for så vidt ikke om avantgardrock, vi kunne ha gått dypere inn i materien og snakket om avantgardecountry, avantgardehiphop, avantgardejazz, avantgardeelektronika osv., akkurat slike uventede prosjekter som utgjør Harald Are Lunds spillelister.

Muldyrgenre.
I den grad vi nå velger å kalle fenomenet avantgarde en genre, kan man si at den er som et muldyr – en art som ikke kan reprodusere seg selv. For å avle frem et eksemplar er det nødvendig med et unikt møte mellom esel og hest – en unik rekonseptualisering av “genren” for hvert enkelt tilfelle, ofte gjennom møter av musikere fra diametralt motsatte miljøer og kunnskapsområder. De som viser seg å være avantgardemusikerne, har dermed intuitivt erkjent at den kreative prosessen ikke handler om å simulere stereotypier, men å frigjøre seg fra dem.

Slikt reflekterer Håkon Moslet trolig ikke over, han er nok mer opptatt av å få tekstmeldingene til å tikke inn. La gå med ham. Det som er enda mer kjipt, er at beslutningstagere innen NRK som liksom skal ta et mer, la meg si, kulturelt ansvar, etter alt å dømme ikke reflekterer over dette de heller.

Konvensjonell kvotering.
De fleste forholder seg til musikalske genre etter kvoteringsprinsippet, der det er konvensjonelle, politisk korrekte kategoriseringer som gjelder: “Vi må sette av litt tid til jazz, litt tid til samtidsmusikk, til folkemusikk osv.” Men hvilken programkomitédeltager sitter i et av de titusenene av møtene på Marienlyst og foreslår: “Vi må sette av mer tid til avantgardemusikk!”? Gjør du det, blir du ganske sannsynlig kjapt avfeid av en konsensus som vet å lede bevisstheten vekk fra utfordrende innspill.

Det at Harald Are Lund på sin side har klart seg så lenge i NRK-systemet, kan være fordi han er den unike personligheten han er, og på sitt vis har mestret å binde den komplekse avantgardeforståelsen sammen. Inntil nylig var i hvert fall de fleste på huset enige i at han utgjorde en svært viktig plass på eteren. Kanskje det var trangen til enighet som drev meningene?

De tradisjonelle retningene innen pop, rock, hiphop eller r’n’b bærer med seg et sett av normer vi kjenner svært godt, og vi kan således lett forestille oss ulike uttrykk innenfor disse uten å tenke særlig over det. Det er slike overskriftaktige genre Håkon Moslet og hans ekvivalenter i NRK er ute etter å fremme, fordi de er tabloide og kanskje kan gi økte lytteroppslutninger på kort sikt.

Sterk interesse for musikk.
Avantgarde-lytteren er i utgangspunktet alle som ikke vil definere seg som en del av massene. Et vesentlig kjennetegn for kjerne-avantgardelytteren er imidlertid en sterk, egenartet interesse for musikk som fenomen og detaljert kunnskap om hvem, hva og hvor knyttet til musikken. Det finnes nesten ingen lyttere som liker avantgardemusikk bare litt. Overfladiske fans er en sjeldenhet. Man anser ikke innholdet på Håkon Moslets formateringslister som materialet på Rune Grammofons tiårsjubileums samlealbum.

De som i hovedsak liker avantgarderock, akkumulerer seg heller ikke spesielt innen arbeidsmiljøer og nettverk. Avantgardelytteren har gjerne et bilde av seg selv som en outsider i en viss grad. Selv om det sikkert finnes en drøss avantgardeforkjempere i NRK, er de sannsynligvis fordelt på ulike avdelinger, og stemmene er derfor aldri i flertall når en beslutning om sendeflatedisponering skal tas. Hvis det derimot blir politisk korrekt å kvotere sendetid til fenomenet, blir nok saken annerledes.

Overskridende stilarter.
Avantgarderock krever mer enn kategorikunnskaper om musikalske genre til å kunne forstås. Avantgarderocken består av overskridende musikalske stilarter som strider imot hverandre. Og dessverre forstyrrer dette fremdeles mange individer med diverse posisjoner i statskanalen i 2008. Frykter de det urene og fremmede slik en steinaldermann fryktet at avtagende innavl i stammen skulle splitte den?

Musikk bør gjenspeile samtidens bevegelser. Og hva er vel mer aktuelt i dag enn selve overskridelsen av konvensjonelle hindringer for å legge grunnlag for en mer dynamisk virkelighet?

Sublim avantgardemiks.
NRK bør kringkaste denne tankegangen – ikke innsnevre den. NRK bør ikke bare gi Harald Are Lund tre timers velunt sendetid tilbake. NRK burde ansette mange flere som har mangfoldig kunnskap på området, og fylle eteren med inspirerende og grensesprengende avantgardemusikk i alle fasetter, både gammelt og nytt: Harald Are Lund fortsetter hver dag med sin sublime avantgardemiks, så kjærkomment som alltid ispedd en daglige dose Captain Beefheart-nostalgi. Rune Grammofon presenterer de nyeste artistene sine. Store Studio forvandles til et internasjonalt avantgardekraftsentrum ved å fylles ukentlig med finurligheter som finske Alamaailman Vasarat, hviterussiske Rational Diet, belgiske Univers Zero, amerikanske Secret Chiefs 3, franske Magma, japanske Salle Gaveau, norske Elephant9 samt en haug andre gamle, unge og kommende avantgardeartister jeg vet at mange der ute vet å sette pris på.